New Noise

Jeg har lenge hørt på elektronisk musikk, det startet som med de fleste på ungdomsskolen med typisk trance og annen kommersiel dritt som ble reklamert på tv og som ble spilt på NRJ. Deretter bevegde jeg meg litt videre med house og dance, sjangere som er inspirert av afrikanske og karibiske rytmer, og som ikke er redd for å slenge på litt mer vokal enn det trancen er kjent for. Men ettersom tiden gikk ble jeg mer og mer lei av dance og house, jeg var på utkikk etter den neste greia.

Frelsen kom en vakker juni-natt i 2007, da jeg bladde meg gjennom Lydverket sine arkiver på NRKs nett-tv. Jeg hadde vel sett to-tre episoder som handlet om mange forskjellige artister, med trøtte øyne satte jeg likevel på neste episode, som hadde blitt sendt for første gang i mai 2007. Musikkinteresserte hadde vendt tilbake til dansegulvene i Paris, der Daft Punk, Cassius og Stardust en gang var store stjerner. Nye plateselskap som Ed Banger Records og Institubes hadde slått rot i mote-hovedstaden, men nå var det altså musikken som var i sentrum. Det florerte med nye artister/djs i undergrundsmiljøene, og nå hadde resten va verden fåtte øynene opp for hva som var på gang i den danseglade byen.

Duoen Justice, lagde sanger som Genesis, Let There Be Light og D.A.N.C.E? Slik som verden ble til, ble også musikk skapt av to merkelige franskmenn, Gaspard Augé og Xavier de Rosnay. De kom som to reddende engler, da det så mørkest ut. Lydverket hjalp mest til med å introdusere sjangeren, plateselskapene og en håndfull artister for meg, resten var og ble opp til meg. Etter å ha sett episoden dedikert til musikkscenen i Paris, satt jeg igjen med mange spørsmål. Hva het den artisten igjen? Hva het den sangen som ble spilt da og da i reportasjen? Hvor får jeg tak i musikken? Det var bare en ting å gjøre, jeg så episoden to-tre ganger til, og jeg ble fortsatt like fascinert hver gang. Det var første gang jeg hørte noen blande disco/rock/metal/pop/rap/techno/masse annet, en opplevelse som gjør at man blir glad.

Variasjonene artistene har, er forbausende, og det er svært få som vanligvis gjør store sjangerhopp mellom hver sang de lager. Men her skiller f.eks franske SebastiAn seg ut. Et av hjertebarna til Pedro Winters Ed Banger Records, eller Ed Rec. SebastiAn lager en «typisk» electronica låt, men plutselig finner han på å sample en random screamo/metal sang og lage en hodebangende låt som alle tåler å høre på, og som man nesten begynner å danse til (SebastiAn - Dog). Men han liker vel biler også, for det neste han finner på er å lage en rå sang med bil-lyder som han har laget på pc'n sin, det hele høres ut som en Formel-1 bil på autobahn, fantastisk! (SebastiAn - Motor). Men ikke nok med det, han lager en sang som appelerer til alle «The Who» fans, og CSI fans for den saks skyld. Remixen av Baba O'Riley er en perle for alle som vil gjennoppleve The Whos glansdager, med en liten tvist.

Pedro Winter/Busy P skal være stolt av det han har fått til, og gjort med artistene sine gjennom en årrekke. Han startet først i starten av 20-årene som en every-day party-fixer i Paris, som booka up & coming dj'er til festene sine. Ingen av dem var kjente på det tidspunktet, men etterhvert kom det flere og flere på festene hans, som var i 2. etasje på nattklubb. Festene som ble holdt hver fredag tok helt av etterhvert, og Pedro Winter fikk mer og mer omtale rundt om i underground-miljøet. En dag får han en telefon fra Daft Punk, lenge før de ble kjent som gutta med robotmasker. De spør om han vil bli manageren dems, og han takker ja. Nå starter et 12 år lang eventyr for begge parter, Daft Punk gjør stor suksess med plate nr. 2, Discovery, og blir verdenskjente. Pedro har samlet inn nok penger til å starte sitt eget plateselskap Ed Banger Records i 2002. Suksessen med Ed Rec skyter først i taket i 2006, da et av selskapets første artister lager en Remix av Simians Never Be Alone. Duen er Justice, og får enorm publisitet da Kanye West stormer scenen etter at Justice vs. Simian med We Are Your Friends blir kåret til årets musikkvideo av MTV Europe Music Awards, og ikke Kanyes Touch The Sky. I 2007 og er det Ed Rec som har rett til å si Touch The Sky, de har signa mange nye artister som SebastiAn, Uffie, DJ Mehdi, Feadz, Mr. Flash, Mr. Oizo og fler. Pedro kan takke deres grafiske desginer So Me, som har vært med på å markedsføre selskapet med sit unike design og fantastiske musikkvideoer. So Me var også med på å lage Kanye Wests Good Life-video. Du kjenner garantert stilig igjen fra D.A.N.C.E.

Dette har jo bare vært en liten smakebit på hva som er innenfor electronica-miljøet. Etterhvert har flere og flere artister slengt seg på bølgen, og produsert perler etter perler. Verden rundt lages det sanger, og alle er venner med alle. Hvertfall ifølge Myspace, og diverse blogger. For blogger er kanskje det viktigste verktøyet artister kan bruke nå til dags, for å promotere seg selv. Nye artister legger gjerne ut sangene sine til gratis nedlasting på Myspace, eller sender dem til anerkjente blogger som skriver dems type musikk. Og det er her jeg får min daglige input fra, omtrent 10-12 blogger er jeg innom hver dag. Det er ikke alltid det er noe interessant der, men som oftest er det så mye nytt og spennende.

Bloggene er:

Discobelle
Discodust
Discopunk
Fill In The Blank
Fluo Kids
IHEARTCOMIX!
LA Friendly
One More Disco
Southside Discotech
Trashbag Kids
Waves At Night

Det var en liten smakebit på min musikkhverdag.

Fortsettelse følger en gang.......